Databrikkeselskapet er både Trøndelags største teknologibedrift og den største IT-arbeidsplassen i Trondheim.
På høsten for to år siden startet selskapet det som skulle være en gradvis flytting av alle ansatte til et nybygd kontorbygg på den gamle travbanen på Leangen.
Nå gjør selskapet helomvending for de rundt 450 ansatte i byen.
Hovedkontoret i Trondheim Innovation Center på Tyholt pusses opp, og de rundt 100 som allerede har flyttet til Leangen hentes tilbake.
Administrerende direktør Vegard Wollan sier at det har vært «litt frem og tilbake», men at de etter hvert kom frem til en god løsning med både Trondheim Areal som eier bygget på Tyholt og Koteng som er huseier på Leangen.
– Nå renoverer vi på Tyholt slik at det blir moderne og bra for de ansatte der, sier Wollan til Adresseavisen.
Databrikkeselskapet la onsdag morgen frem regnskapet etter første halvår, som viste en kraftig forbedring både i inntektene og i resultatet.
– Nordic har vært gjennom en litt tung periode, sier Øyvind Strøm, som er direktør for det største forretningsområdet i selskapet og leder for de ansatte i Norge.
Øyvind Strøm i den nyoppussede delen av Nordic Semiconductors hovedkontor på Tyholt. Foto: Terje Svaan
Nå peker derimot pilene oppover igjen.
I første halvår i år hadde Nordic inntekter på 319 millioner dollar (3,25 milliarder kroner med dagens valutakurs), noe som var en økning på 58 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Selskapet fløy høyt under koronapandemien, da etterspørselen etter elektroniske produkter til hjemmekontoret og andre duppeditter gikk rett til værs.
| Halvårsregnskap | |||
| Nordic Semiconductor | |||
|---|---|---|---|
| Millioner dollar | 1. halvår 2025 | 1. halvår 2024 | Endr. i % |
| Inntekter | 319,1 | 202,4 | 57,6 |
| Driftsresultat | 17,1 | -50,3 | – |
| Resultat før skatt | 12,1 | -48,6 | – |
Selskapet utvikler ørsmå databrikker for trådløs kommunikasjon, som finnes i blant annet smartklokker, dørlåser, trådløse tastatur og musepekere og en lang rekke andre produkter.
På kundelisten står flere av verdens største elektronikkselskaper.
– Ved utgangen av pandemien satt kundene våre med for mange varer på lager, samtidig som vi ble truffet av svingningene i verdensøkonien, sier Strøm.
Fra 2022 til 2023 sank selskapets inntekter med 30 prosent, og nedturen fortsatte inn i 2024.
Tallene var bedre enn det finansanalytikerne ventet, og i 12-tiden onsdag hadde aksjekursen steget med hele 17 prosent.
– Dette har hele tiden vært en syklisk bransje, og det går opp og ned. Men den underliggende veksten har alltid vært der, og det er den vi ser nå, sier Strøm.
Han peker på at bransjen var gjennom lignende nedturer både etter den såkalte dotcom-boblen rundt årtusenskiftet og etter den globale finanskrisen i 2008.
– Så dette er helt normalt i vår industri, og ingenting vi stresser for mye over. Men det er alltid artigere å jobbe i en oppgangstid enn i en nedgangstid, sier Strøm.
Databrikkene selskapet utvikler kalles også halvledere, og er en viktig del av Donalds Trumps handelskrig og tolltrusler.
For en uke siden truet den amerikanske presidenten med å legge 100 prosent toll på utenlandske halvledere, med mindre produsentene investerte i USA.
– Alle våkner jo opp til nye tollsatser hver dag, sier Strøm.
Men ifølge kvartalsrapporten som Nordic la frem onsdag, har handelsspenningene verken hatt store positive eller negative effekter på inntekter og ordreinngang.
Strøm sier at det aller meste av selskapets halvledere produseres av det taiwanske selskapet TSMC, som er verdens største produsent av databrikker.
– Samtidig eksporteres mesteparten til andre asiatiske land hvor sluttproduktene bygges. Så vi treffes nok mer av de eventuelle tollsatsene som sluttkundene våre får, og ikke så mye på våre egne produkter, sier han.
Ifølge selskapet er handelsspenningene likevel en risiko, og de jobber derfor med å gjøre leverandørkjeden mer robust.
Blant annet er TSMC i ferd med å bygge en ny fabrikk i Dresden i Tyskland, og Strøm sier at deler av produksjonen for Nordic vil foregå der.
– I tillegg ser vi på flere underleverandører for å ha flere valgmuligheter. Det handler ikke bare om å navigere den politiske situasjonen, men også om naturkatastrofer og andre hendelser, sier Strøm.
I sommer gjennomførte Nordic også det Strøm betegner som to strategiske oppkjøp.
I juni kjøpte de det amerikanske selskapet Neuton.AI, som har utviklet teknologi for innebygd kunstig intelligens (KI) i elektroniske produkter, for eksempel smartklokker.
Dermed kan de unngå å sende data en omvei via et stort og strømkrevende datasenter.
Strøm sier at de med Neuton.AIs teknologi kan gjøre enkle KI-operasjoner med Nordics egne databrikker, noe som både bruker mindre strøm og gir raskere resultater.
– Det er et kommende marked, og vi har bare sett begynnelsen, sier han.
En uke senere varslet Nordic oppkjøpet av San Francisco-selskapet Memfault, som leverer skytjenester for å overvåke og oppgradere ulike produkter over nett.
Trondheimsselskapet betaler 120 millioner dollar for Memfault, eller drøyt 1,2 milliarder norske kroner.
– Dermed er vi ikke bare en databrikke-leverandør. Vi blir også en løsningsleverandør, og det er hele poenget, sier Strøm.
Daglig leder Aurora Koteng i Koteng Eiendom sier at Nordic Semiconductors beslutning om å bli på Tyholt ikke får noen økonomiske konsekvenser for dem som huseier.
Hun sier at lokalene på Leangen fremleies til andre selskaper, blant annet til Kotengs egen virksomhet.
– Vi har en etasje som er ledig, men Nordic er ansvarlig for leieforpliktelsene. Etter hvert skal den også leies ut til andre, sier hun.
